Kniven – det allsidige redskapet

Kniven er et enkelt verktøy med svært allsidig bruk. Navnet kniv stammer fra det norrøne knífr, som forteller historien om et særdeles gammelt redskap. De aller første knivene som er oppdaget ble laget av flint. Dette var primitive, enkle verktøy som ble benyttet til jakt, fiske, i forsvar mot dyr, høsting samt behandling av mat.

Etter hvert som mennesket utviklet seg, gjorde også redskapene det samme. Under kobber- og bronsealderen for om lag 5 000 år siden, skjedde det store endringer i menneskets bruk og nyttiggjøring av metall. Dette gjorde at kniven ble mer raffinert. I Norge er det eldste metallfunnet en kobberdolk fra Karlebotn i Varangerfjorden i Finnmark som er hele 4 000-5 000 år gammel. Med jernalderen ble bronseverktøy byttet ut med verktøy av jern. Jern viste seg raskt å være et sterkere, mer pålitelig og nyttig materiale enn bronse i produksjonen av knivblad.

I dag er smiing av et kvalitetsblad til kniv et eget håndverk. Store Norske Leksikon oppgir at de vanligste materialene for knivblad i dag er hardt eller rustfritt stål, eventuelt bløtt stål laminert med eggstål. Fremstillingen av knivbladet krever varierende ferdigheter, og kan omfattes av prosesser som smiing, herding, filing, polering og sliping. I Romerriket brukte smedene jern for å skape kniver i de første smiene, der jern i dag er foretrukket.

I smia er det flere hensyn å ta når man skal smi et knivblad og det finnes flere ulike produksjonsmetoder:

• «Stock removal» er en metode som krever lite verktøy og utstyr, der håndverkeren filer eller pusser/ sliper knivblad til ønsket fasong. Etter at ønskelig resultat er oppnådd er det nødvendig med herding, som tilsier at knivbladet må behandles i en varmekilde på ca. 800 grader.
• Det å smi kniv av helstål betyr at hele knivbladet lages av samme stålemne. Stålemnet varmes opp og pakkes mens det er rødglødende. Det formes deretter til ønsket fasong. Dette er en meget vanlig metode i dag.
• Laminerte knivblad er en av de eldste tradisjonene, over tusen år gammel, der et bløtt og ikke-herdbart stål smisveises med et herdbart eggstål. Metoden krever en sveisetemperatur på ca. 1 200 grader, i tillegg til en god del ferdigheter og tid.
• For å skape en kniv med mønstersmiing/ damaskusstål vil vanskelighetsgrad variere, avhengig av hvorvidt man ønsker å smi for hånd eller gjennom mer avanserte verktøy (slik som maskinhammer, hydraulisk presse eller friksjonspresse).

I tillegg til de forskjellige metodene for smiing skal knivbladet også gjennomgå normalisering, herding og anløpning. Normalisering er en prosess som gjentas 3-4 ganger for å redusere spenningen i stålet. Bladet varmes opp til en oransje farge, og luftkjøles før herding. Herding innebærer å ta et mykt stål med herdbar legering, slik at strukturen i stålet endres til høy hardhet. Stål har varierende herdetemperaturer, avhengig av innhold i det spesifikke stålet. Herding gir en hardhet i stålet som kan føre til at knivbladet enkelt brekker. Anløping er derfor en metode som tilfører nødvendig seighet til stålet gjennom en varmeprosess, som oftest via varmebehandling på mellom 200 og 250 grader avhengig av stålet.